Content1 | col2

En fantastisk reise

Publisert: 21.06.2012 | av Anett Gunnerud
Med et par dager til vi står på Lillehammer, har vi endelig fått Team Sepura sjef, Fred Voldset, i tale. Rett på sak, Fred. Østfold har absolutt ingenting å vise til i Lillehammer-Oslo fra tidligere. Toppdivisjonen der har vært forbeholdt spesialistene og de store klubbene. Seier der var vel ikke veldig realistisk bare for noen måneder siden?

Ærlig talt, nei. Egentlig tror jeg kun et fåtall, om noen, egentlig trodde på målsettingen når den ble lansert ifjor høst. Der og da, med kun noen måneder på oss til å få bygd en vinnerkultur, ble det åpenbart at vi måtte legge lista høyt på alt i og rundt prosjektet. Med tidsperspektivet i mente, valgte vi en stram regi på det strategiske i prosjektet: Vi skulle vinne Lillehammer-Oslo ved hjelp av et opplegg som i profesjonalitet overgikk alt det våre konkurrenter var i nærheten av. Vi måtte ha ledere - Kapteiner - som hadde tyngde og respekt i ryttergruppa og vi måtte finne måter å få lagsbegrepet opp og frem til å gjennomsyre hele prosjektet.

Ingenting av dette var på plass eller påtenkt når vi gikk løs ifjor høst. Det å få flyttet LAGET, som det altoverskyggende, fra powerpointpresentasjoner og over i ryggraden på rytterne, har vært en prosess som har pågått helt siden da og vil fortsette frem til lørdag.

Laget som det eneste av betydning, ja. Lettere sagt enn gjort med ryttere fra mange ulike miljøer og klubber?

Jo, det er lettere sagt enn gjort og det krever tid. Men vi hadde èn stor fordel, sannsynligvis i forhold til alle andre: Vi var ekstremt sultne! Dette la raskt grunnlaget for en gjeng som trakk i samme retning og som utviklet et samhold. Samtidig la vi vekt på å få frem og synliggjøre bredden i prosjektet, bl.a. på nettsidene, der flere ryttere, klubber, sponsorer, ressurspersoner og personer i støtteapparatet har blitt løftet opp og frem. Dette er med på å skape engasjement og eierskap, på tvers av gamle barrierer.

Samtidig kunne og ville vi ikke ta bort individualistene i prosjektet. Selv om gutta må blø for hverandre og laget, så må det være et klart element av intern konkurranse der også. Dette har uten tvil vært med på å løfte nivået for hver enkelt rytter, da med et kollektivt løft som naturlig konsekvens.

Du nevner nettsidene. Dere har vært usedvanlig aktive og virker å bruke disse til å skape blest om prosjektet. Kan du si noe om bakgrunnen?

Det var ikke gitt at vi skulle legge så mye ressurser i det "utenomsportslige" som vi har endt opp med å gjøre. Dette har også vært en prosess og det eskalerte først da vi fikk en profesjonell samarbeidspartner på hjemmesider på banen. Vi fikk en førsteklasses plattform, men har selvfølgelig måtte besørge påfyll av innhold på egen hånd. Dette har vært arbeidsintensivt og jeg har vel forfattet over 100 nyhetssaker siden februar, helt sikkert av varierende kvalitet... Et sidespor, men for å synliggjøre omfanget og engasjementet innad i gruppa, så kan det nevnes at det i tillegg har vært over 200 saker på vårt interne diskusjonsforum i samme periode.

Uansett, poenget er at nettsidene, sammen med vår side på Facebook, har vært et middel på veien mot å skape stolthet av Team Sepura for rytterne og støtteapparatet og, dersom vi er litt freidige, folk som har fulgt oss med interesse på veien. Dette er den ene siden av det.

Og den andre?

Den er ønsket om synliggjøre våre sponsorer også, som de verdifulle samarbeidspartnere de er for Team Sepura. Jeg mener, når en sponsor velger å gå inn med ressurser eller midler, som er helt avgjørende for å løfte et prosjekt som dette, så er det en selvfølge at vi behandler dem på en skikkelig og profesjonell måte. Vi gir da tilbake, på den måten vi er i stand til. I all beskjedenhet mener jeg vi har gjort en svært god jobb for våre sponsorer og at Team Sepura også er verdt å studere i sammenhengen merkevarebygging.

Dere har åpenbart vært aktive mot ulike medier også, med etterhvert svært mange oppslag i både lokale- og riksdekkende medier. En del av samme strategi?

Ja, det er det, forsåvidt. De fleste liker vel positiv omtale om seg selv. I tillegg har dette vært et ledd av det samme som nevnt ovenfor: Det skaper internt engasjement, stolthet og vilje til å sette prosjektet stadig høyere på egen agenda.

Dere kom fra ingen steder og seiler nå opp som favoritter i L-O, ihvertfall i manges øyne. Alt dette oppsummert - hva er hemmeligheten bak Team Sepura?

Det er ingen hemmeligheter. Vi har sågar vært svært åpne med vår gjøren og laden gjennom nettsider, sider på facebook og i medier. Det vi ser idag er et resultat av at mange positive krefter har funnet det hensiktsmessig å trekke i samme retning, og mot et særdeles klart og uttalt mål. Det var det ingen automatikk i, og sånn sett så kan en vel si at det er målrettet og bevisst arbeid siden ifjor sommer som ligger bak. Selv om det er mye menneskelighet i dette prosjektet så er vi også tydelige på at vi er kyniske og ikke til å misforstå på målet: Vi skal vinne og det er det det handler om.

Og selvtilliten er det ingenting å utsette på..?

He-he, nei, det er det ikke. Selvtilliten i Team Sepura er ekte og ingen påtatt greie. Tro det eller ei, gutta på dette laget er skikkelige, hardtarbeidende og ydmyke karer som stort sett ikke er vant med å prate seg selv opp i prestasjoner. Vi har likevel valgt å stå frem og si at vi kjører for å vinne Lillehammer-Oslo, rett og slett fordi vi tror på det. Å sørge for god fallhøyde ved klar og tydelig kommunikasjon av målet, har ihvertfall så langt trigget masse positiv energi i gruppa. Samtidig er det verdt å merke seg at vi har levert på absolutt alle punkter frem til dags dato. De som tror dette er tilfeldig, anbefales å gå oss nærmere etter i sømmene.

Det virker nesten som om Team Sepura har re-definert måten å kjøre lange lagtemporitt på, der det legges stor vekt på å holde all drivkraft i rulla hele tiden. Hva ligger i dette?

Dette er en mental greie mer enn noe annet og har vært en modningsprosess. Vi er et ganske annet lag nå enn under f.eks. Enebakk Rundt, bare for 6 uker siden. Det som skjedde der var først og fremst to ting:

1) Vi fikk bekreftet at lagets kjørestyrke var god nok.
2) Vi så at vi kunne kjørt vesentlig fortere med enda større grad av tydliggjøring av kjernen ved hele prosjektet, der laget ble løftet frem som det eneste av betydning.

Slik sett var Enebakk Rundt en nødvendig tankevekker og et veiskille. Senere har vi kjørt bedre og raskere i både ritt og på trening, og vi har fremfor alt fått mer ut av lagets kollektive kjørestyrke. Kort fortalt så går det hele ut på at det ikke finnes noen aksept i gruppa for at noen kan ligge på halen hos Team Sepura. Det høres kanskje enkelt ut, men det er nok mer krevende enn man kanskje tror. Det handler både om at du må ha et homogent lag og at du må ha en sterk prestasjonskultur for lag forankret internt, både hos ryttere og støtteapparat. Jeg er f.eks. slett ikke sikker på at vi hadde kjørt noe raskere til lørdag, dersom vi hadde erstattet 5-10 av våre ryttere med 5-10 eliteryttere på norgescup nivå. Det er, som sagt, mer sammensatt enn som så.

Initiativtager, rytter og teamsjef - det ble ikke vel mye Møllers tran?

Jo, i og med det utenomsportslige har blitt en inkorporert og betydelig del av Team Sepura, og vi ikke akkurat kjører med en stor administrasjon, så er det bare å medgi at det har vært tøffere enn jeg trodde på forhånd å prestere i rulla med disse gutta. Samtidig har akkurat det vært betryggende også, da det har gitt en løpende bekreftelse på at nivået har vært bra. Jeg tror ingen av oss kan møte noe annet enn fullt skjerpet til en Sepura trening, da blir du rett og slett kjørt av. Det i seg selv har utvilsomt vært med på å løfte oss opp og frem gjennom våren.

Det er mange med meg som har lagt ned mye hode og hjerte for Team Sepura. For egen del har det nok passert 1000 arbeidstimer, i tillegg til det å forsøke å være en av rytterne. Slik sett har det vært en veldig krevende periode, men jeg må da være rask med å legge til at 95 % har vært en overskuddsgreie. Samvittigheten ovenfor familien har imidlertid ikke alltid vært like god, og jeg må vel bare medgi at det har vært god grunn til det. Jeg skal gjøre mitt beste for å bøte på det mentale fraværet fra 24. juni av...

Tilslutt, noe vi vet stadig flere lurer på - hva skjer med Team Sepura etter 23. juni?

Rent bortsett fra praktisk avslutning, så er prosjektet over. Jeg vet det er flere som ønsker en viderføring til neste år, men konseptet har hele tiden vært en "one-off". Prosjektet har vært en fantastisk reise og jeg vil gå så langt som å hevde at det er en liten porsjon magi i det hele. Dette var det på ingen måte gitt at vi skulle få til, og vil være desto mer krevende å gjenskape. For å si det på en annen måte: DERSOM vi skal gjøre noe til neste år, er det sannsynlig at vi ønsker å gjøre ting litt annerledes og i et litt endret format. Samtidig må det beste i prosjektet ivaretas, og det er ikke rent så lite. Det ligger i kortene at lista i så fall vil skyves enda høyere. Dette er lettere sagt enn gjort og for å få det til, er det en god del brikker som må på plass.

Og med det er siste ord sagt...?
Syzweb publiseringsløsning levert av MarkedsPartner